Endelig alene i noen dager.. trodde jeg..

endelig altså tenkte jeg, skulle jeg få være alene riktig nok sammen med hundene og kattene men uten noen form for mennesker.. Men selvfølgelig måtte onkel og dama krangle slik at han kom ned hit dagen før jeg skulle bli alene. Det er så forbanna typisk! Har så løst til å kast han på dør fordi han tar oss bare for gitt og tror at dette er et hotell. Tante sier at dette er siste gang, men de siste gangene har vært litt for ofte nå. Jeg er glad i onkelen min og hunden hans, men jeg er glad i alle i den nærmeste familie. Og det betyr ikke at jeg digger å ha dem hengene rundt meg hele tiden.. Vi er forskjellige jeg og han, og selv om han kanskje tror vi går sååå godt sammen så betyr ikke det at vi faktisk gjør det.

Jeg går bare rundt å irriterer meg, fordi han er så slu. utnytter den faktum at jeg er arbeidsledig, dermed er jeg automatisk en hundepasser han ikke trenger å spørre bortsett når han plutselig drar opp til dama si igjen.. Når tante er hjemme og hunden til onkel er det automatisk jeg som må ta meg av henne. Og den automatikken vil jeg ha bort, vil ha bort det at de går ut i fra uten å spørre om det går greit. Det er ikke jeg som har valgt å bli hundeeier, ergo ikke mitt ansvar. Ja jeg bor sammen med dem, men jeg er invitert! Og inviterte folk tar seg ikke av hundene til uinviterte folk som onkel…

Det handler om å sette grenser slik at han forstår, problemet da er at da er jeg lat! Og veldig ego som bare tenker på meg selv. Og det er ikke han? som har en hund han ikke tar seg skikkelig av?? Jeg forstår ikke den logikken der.

Engang spurte onkel om han noen gang hadde tvunget meg til å gå tur med bikkja? Nei sa jeg men han hadde blitt forbanna fordi jeg våkna først og ikke tok henne ut på morgen tur.. Åja sa han til det, han hadde glemt det. Sånne ting glemmer ikke jeg!

Uff nei trenger jobb, spare penger til depositum og skaffe meg en leilighet langt bort fra han.. Hjelper gjerne tante fordi hun hjelper meg. Men ikke noen av de andre fordi de hjelper sjelden meg og forlanger at jeg hjelper dem uansett fordi jeg tydelig vi er lat bare pga jeg er feitere enn dem!! Mamma bruker det i mot meg selv om hun er mye laterer enn meg, men bare ikke like feit. Og det nevner hun så fort emnet kommer opp i samtalene.

Når jeg har tenkt meg om så er jeg ikke like glad i alle i familien, spesielt ikke dem som ikke respekterer meg for den jeg er. Som samtidig forlange respekt av meg bare fordi de er eldre.. Sorry mac, om de skal ha respekt fra meg må de pinade begynne å respekterer meg. Så skal vi se om jeg begynner å respekterer dem.. noe jeg tviler sterkt på..

PS. Har PMS….