Roter meg bort i ventingen..

Herregud som jeg hater denne ventingen, tiden står nesten stille og dagene er alt for lange. Snart torsdag og snart enten overlykkelig eller skikkelig skuffa, er ikke noen mellom ting med meg..
Dagene går mest på å sove lengre enn vanlig, står opp og hiv i meg frokost. Leker med bikkjene, går tur med dem og sitte mye på nett. I løpet av disse vente dagene har jeg kommet i kontakt med flere menn/gutter(kommer helt ann på hva øyet ser). Noen av dem har jeg fått god kontakt med, hvor det bare klikka med en gang uten å ha møtt dem fysisk. Akkurat det er jeg pysete på..

Problemet er jo at de alle vil noe mer, men ikke jeg.. jeg vil bare få kontakt med folk som ikke er i familie med meg. Begynner å bli møkk lei av å se familien hele tiden.. Jeg bør få den jobben ellers så blir jeg steike tullat! Kommer bare til å rot meg borti ting å tang som jeg ellers ikke rote meg bort i.. huff..

Har jo mye alene tid nå siden bestevennin til tante er på besøk i fra Tyrkia. Da farte de rundt omkring, hun vennin har familie her og andre venner som de besøker. Og det er jeg som passer hundene når de ikke kan være med. Sånn som i går tok de dem med og jeg hadde nesten en helt hundefri dag. Bare at hunden til onkel var her og var skikkelig overkosete. Slitsomt i lengden! Vel idag har jeg alle hundene, får vel gå en skikkelig lang tur med de minste snart. Luna må nok vente på at onkel kommer hjem fra jobb, onkel har nemelig ikke spurt meg om jeg kan passe henne. Han går bare ut i fra og bruke som unnskyldning at han ikke spør når jeg sier at jeg har tatt henne på tur og krever noe for det. Gjør ikke ting gratis for han!

(faen den setningen ble lang..)