Tålmodigheten min er ikke som før

Det er slitsomt merker jeg, det er søster og samboeren som er slitsomme.. Min søster er så sta at hun nekter å høre på noe fornuftig fordi hun skal gjøre alt selv fordi hun kan alt. Nekter å la andre hjelpe henne selv om hun trenger akkurat den hjelpen. Det er flott at hun vil gjøre det selv, men det skader ikke å ta i mot litt hjelp en gang i mellom. Det har alle litt godt av sånn en gang i blant, man er ikke dum er hjelpesløs om man tar i mot hjelp. Man kan faktisk komme i skade å lære noe nytt, og det kan vi jo ikke ha noe av… Hun blir hysterisk sint om noen hinter fram til at litt hjelp trenger hun. Hun vil jo være “normal” og i følge henne tar ikke “normale” folk i mot hjelp!

Nei, helt feil sier jeg, det er bare stabukker som henne som ikke tar i mot hjelp.. De som tror at de kan alt og vet alt uansett faen hva de andre sier om den saken. Og det værste av alt er at standaruttrykket hennes er; Det vesste ikkje æ! eller; Det kunne ikkje æ vite!
Hvem er det som motsier seg selv ??

Også en ting til; det er aldri hennes feil fordi det er alltid noen andres..

Nå er hun altså her på ferie, den er over på fredag og hun bor hos mamma når hun er her. Så jeg har ikke sett henne hverdag. Men de dagene jeg har sett henne har vært nok, jeg merker på hele meg at det er lenge siden jeg har bodd sammen med henne. Før hadde jeg mer tålmodighet, men ikke nå lengre. Jeg blir så lett amper i nærheten av henne. Spesielt når vi alle er samlet hos mamma..

Samboeren er en helt annen historie..