Jeg skal da ikke være irritabel hele tiden, fordi det er det jeg føler meg for det meste. Herregud håper jeg ikke ender opp som ho sure gamle dama nede i gata som irriterer seg over hundene som pisser ved dørene… Jeg irriterer meg over hundene fordi de slåss og det er godt mulig at de plukker opp irritasjon og bli irriterte slik at de slåss!

Ikke bare de som irriterer meg, tonefallet til folk som snakker til meg irriterer meg. Mamma irriterer meg automatisk logisk nok i min logiske verden… Ungene irriterer meg, onkel irriterer meg.. Det irriterer meg at han måtte komme denne helgen hvor jeg endelig skulle få leiligheten alene. Jeg som hadde gledet meg sånn til nettopp det. Åhh kan han ikke hut seg til å få en egen plass å bo snart og bare droppe denne kjæresten som kaster han på dør hele tiden.

Det irriterer meg også at jeg ikke har fått noe jobb enda og at mobilen min enda ikke er ferdig reparert! Jeg hater rett å slett den situasjonen jeg er i slik at det irriterer meg!

Datamaskinen irriterer meg fordi internett kablen glir ut hele tiden fordi bakdelen er ødelagt pga søsteren min. Det skal da ikke være sånn?