Overnattings besøk igjen, en hel uke må jeg dele rom med en 7 åring. En 7åring som ikke vil legge seg med en gang, synger elle melle til bamsene sine høyt. Roper på Bobby fordi han er såå søt og hun vil at han skal komme opp i sengen hennes. Også vil hun se Disney channel fordi det er så gøy selv om det ikke er noe på klokken 23.30. .. Må bruke sint stemmen min for at hun skal forstå at man kødder bare ikke med meg så sent om kvelden, hun ble fornærma.. Sukk!

Hun er dratt med tante og søster til Tusenfryd, de hadde fått gratis billetter hos storesøsteren til 7åringen som jobber der. Jeg har dermed litt fri fra dem før de kommer tilbake, må bare gå tur med bikkjene og søke på masse jobber selv om det er kjedelig og varmt sommer vær ute!

På mandag i neste uke kommer min storesøster til Oslo, hun blir riktig nok mest hos vår mamma. Men skal nok få henne over til oss en natt uten samboeren hennes. Han liker ikke å være hos tante pga reglene hennes.. Tante har sagt klart fra om at det er ikke lov til å drikke hos henne og det er heller ikke lov til å røyke inne. Det er nesten ingen som respekterer den siste regelen, så snart hun er ute og de er her står de i kjøkken vinduet å røyke. De nekter nemelig å høre på meg når jeg sier nei, mao. de respekterer ikke meg like mye som tante selv om de egentlig ikke respekterer henne fult ut siden de røyker i vinduet når hun ikke er her! De driter i at vi som må puste inn røyken mot vår vilje, ikke tenke de på helseskadene de fører over på oss pga passiv røyking. Mao. vi kan bare legge oss ned å dø med en gang fordi de er så egoister til bryr seg om at vi dør sakte men sikker… oki nå tar jeg litt hardt i, men sannheten er ikke langt unna.

Men uansett søster kommer.. Skal bli her i hele 2uker i den lille 1roms leiligheten til mamma sammen med typen til mamma,småsøkene våre + de to.. trangt blir det og mye irritasjon. Glad jeg ikke bor der.

Pappa kommer ikke sørover i sommer, jeg vil at han skal komme. Men han sier at de har tenkt seg sørover i oktober. De har nemelig ferie til overs, håper de kommer innom Oslo. Jeg blir forbanna om de ikke gjør det, dattera til stemor har ikke mer rett på pappa enn hva jeg har. Syns pappa kan komme en tur innom Oslo alene uten stemor på slep slik at vi fikk litt tid sammen alene. Savner nemelig det, den tiden vi hadde da vi bodde alene. Han ,søster og jeg.. Reisene til farmor på Kalsnes, små turene til Sortland og Nesset(storkmarnes). Den tiden der er over, nye tider er kommet.

Jeg er forbanna på mamma, hun har slike urealistiske drømmer hvor jeg skal bli som henne. Hun fatter bare ikke at jeg er blir den jeg er. Hun har seg selv å takke for, hennes valg har hatt stor innvirktning på meg slik at jeg er blitt den jeg er i dag. Hun kan ikke forvente at jeg skal bli utadvent ut av det blå, bare fordi i følge henne at jeg var slik da jeg var mindre. Bullshit delux, mamma lever i en fantasiverden og blander det med fortiden. jeg har alltid vært sjenert og innadvendt, ble værre da hun forlot oss da vi var barn. Vi ble sviket av henne og kom egentlig aldri over det. Pga det stoler jeg ikke på folk, det var mange som svek oss på den tiden. Og i dag sitter jeg mer innadvendt med angst om å bli forlatt igjen. Jeg er sint og forbanna over den personen jeg er blitt, hater angsten som kommer opp jevnlig. Kan få panikk i store forsamlinger, få jernteppe helt ut av det blå.

Maten ble en trøst for meg gjennom oppveksten, og ikke hjalp det at kostholdet vårt fra før ikke var særlig sundt. Pappa var ikke så flink med kosthold, og han var for snill. Det ble mye pizza og hamburgere med chips gjennom oppveksten. Folkene rundt kritiserte kostholdet i stede for å hjelpe han til å snu på det. I dag har han diabetes 2, søster kan ikke lage annet en slik mat samt jeg er feit som en julegris. Hun begynner også å bli rund, men ingen lærer henne å lage sundere mat. Håper jeg klarer å snu på det, få en bedre livsstil og hjelpe min søster til å få det samme.

Jeg er fortsatt svak for søtsaker, veldig ekstremt svak. Trenger en viljestyrke som jeg ikke har enda, har sagt hele tiden at det hjelper ikke å sette fram søtsaker å forvente at jeg ikke skal ta. Er man svak så er man svak.Det er som å si til en alkoholiker at den spriten skal du ikke røre, den som står rett under nesen.. Men man klassifiserer ikke søtsake/matavhengihet for nettopp avhengihet. Og det er synd, meget synd. Det er så mange som trenger hjelp og jeg er en av dem!