kommer jeg egentlig noen gang til å bli det? Får sånn vanvittig dårlig samvittighet av å se på det slankeprogrammet. Ser folk der som er eller var på min størrelse og går ned til den drømme størrelsen. Det tar litt av motet mitt bort. Skulle gjerne ha vært i den situasjonen som de deltakerene er i og ha trenere som Jill og Bob. Det ser ut som en lek selv om jeg ser at de svetter og sliter, vil jeg klare det?

Får høre av mine nærmeste at jeg aldri kommer til å klare å bli sånn slank pga beinbygningen min. Men hva vet de sånn egentlig? De jeg har sett av deltakere har noen av de samme beinbygning som meg og likevel klart det. Når de klarte det, kan vel søren jeg også klare det! Må bare finne motivasjonen min og komme meg ut av min selvmedlidenhet. Det er en ond sirkel jeg lever i, går bare rundt i en ring og venter på at døden skal inntreffe. Det er jo det som vil skje om jeg ikke gjør noe snart.

Og det skremmer meg ikke,døden altså. Det burde skremmer meg, det er vel derfor motivasjonen er forsvunnet. Jeg trenger hjelp, trenger noen som ikke bare sitter å fortelle hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Men viser det og virkelig er engasjert. jeg innser at jeg makter dette ikke alene, må ha noen til å støtte meg og bakke meg opp. Noen som er med på å trene sammen med meg og er aktiv med å forandre kostholdet mitt.

Akkurat nå skulle jeg ønske ikkeborg bodde her nede slik at vi kunne bakke opp hverandre. Men samtidig vi måtte hatt en person til, vi to er for flink til å bruke “neste mandag” unnskyldningen.. Det fins for mange unnskyldninger som egentlig bare ødelegge for en selv. Og de bruker jeg dagelig mens jeg sitter på venterommet…