egentlig masse babel om familien min

Fikk møte min yngste tante i går, jeg skulle egentlig gå en lang kveldstur med guttene. Men på vei ut fikk jeg bare så lyst til å gå å møte henne, siden hun bare skal være her i Oslo til Fredag og programmet for disse dagene er stappa. Hun var på besøk hos mamma sammen med hun som hun jobber med og svigerinna som også er mammas ekssvigerinna. Kompliserte greier men det er helt vanlig hos oss da..

Klokken var 21.35 da jeg bestemte meg for å gå, mamma bor tvers over andre siden av byen og jeg brukte en halvtime på å gå. Bruker vanligvis 50 min. på den strektningen. Følte meg svett og flink da jeg kom fram. Naboen til mamma var også der, samt tante som jeg bor med. Fikk bare en halvtime med de før jeg og samboer tante gikk hjem sammen med hundene. Det var varmt da, sånn akkurat passe varmt.

Klokken var kvart på 12 da vi kom hjem og beina mine føltes helt utslitte. Har i dag vondt i fra hoftene og ned..

Hvilken planer har jeg for dagen?
Aner ikke.. veit jo at tante har fri fra 4 til 7 i dag, kanskje møte henne da? om da hun ikke har planer for den tiden som ikke jeg vet om.

Det var rart å se mamma, og tantene mine sammen. Har ikke sett dem sammen på mange år, faktisk 5 år siden sist jeg så de samlet. Ingen som kan se at de er søsken, ene har brune øyner og er lita å nett, den andre er skikkelig lys i huden og er blond, mamma er mørk med blå øyner. egentlig er det akkurat det samme med mine søsken. Ingen av oss er like og jeg er den som er mest ulik søskene mine. De andre har samme nesa og øyner og farger. Dvs at de aller er lyse når de ikke har gjort noe med det da. jeg er mørk og har arve de fleste trekk fra faren min som jeg ikke deler med noen. Vi er halvsøsken hele gjengen, bare de yngste som har samme foreldrer. Det rare er at jeg er en kopi av mamma som vi alle deler, men samtidig er jeg en kopi av pappa også. Det er rart det der.. så jeg kan desverre ikke si at jeg er adoptert.. vi alle er lik mamma på forskjellige måter men ikke på hverandre.

Jeg har mange tanker om min familie, de er ikke unike men de er heller ikke nike.. vanlige. Fordi det fins bare en av dem. Kan være sint på dem i det ene øyeblikket og utrolig glad i dem i det neste. f.eks mamma.. hun og jeg har et merkelig forhold, hun prøver å spille mor. men for meg er det unaturlig, hun mista sjansen å være mor til meg da jeg var åtte. Hun dro og jeg og min søster ble igjen hos min far. Det er han som har vært både mor og far til meg på en gang. Men ikke nå lengre, nå er vi ikke så nær hverandre lengre. Glir fra mine foreldre, tante har overtatt den rollen nå. Mamma liker det ikke, hun sier det aldri direkte.. Men er veldig flink til å snakke rundt grøten.

Har nært forhold til alle mine søsken, jeg er den eneste av mine søsken som har det. bror og elste søster går bare ikke sammen i lengden. fordi den ene vet alt mens den andre kan alt. Yngste søster går sammen med de, men hun blir behandlet som yngste mann av dem og dt hater hun. Jeg behandler hun som jeg behandler alle mine søsken. og det liker dem merksnodig nok.

ååh nå babbler jeg, masse ord som må bare komme ut, trenger å få sotert dem. egentlig ikke noe viktig, men de har en betydning for meg. Noen ganger må jeg bare få dem ut, masse frutstrasjon og glede på samme tid.