En lite givende men varm dag

Våknet litt utrolig sent i dag med det surrete hodet, skjønte ikke hvor alle de andre var til hukommelsen min kicket inn og gav meg den opplysningen som jeg trengte. Tante var å hjelpte naboen til mamma med å flytte, hun hadde tatt med seg Fido. Det hadde hun nemelig skrevet på lappen hun hadde lagt igjen på det nymalte kjøkkenbordet. Hun Hadde skrevet noe mer på lappen, bl.a at jeg måtte gå tur med de forlatte bikkjene og gi dem mat. Samt handle inn kaffe, frukt,brød og vaske tøy.

Tiden jeg sto opp var 10.29 for å være ca nøyaktig.. da jeg lufta bikkjene møtte jeg på søstren til nabo dama som bor øverst. Hun er gravid og det samme er hun søsteren, men det var ikke det vi snakket om. Vi snakket om hundene siden hun hadde sin bikkje med som ville leke med Luna.

Fikk gitt bikkjene mat og vasket det tøyet som lå i den blå ikea bagen. Den er ganske så praktisk til å bruke til skittentøys`bag.
Etter at all ærender var gjort satte jeg på en film som jeg hadde lyst til å se alene uten at det er folk rundt meg som sukker og stønner fordi de ikke vil se den..

Plutselig var det på tide å la bikkjene komme seg ut på pisse tur igjen, gikk ganske så raskt. Det er tross alt glo heit for bikkjer i dag. Bobby virket litt deppa av varmen, og Luna hadde tunga si på slep. Begynte å få en snikende hodepine pga varmen. Da hjalp det med drikke og litt ibux ved siden av, merket også at jeg var sulten og hadde ingen ide hva jeg skulle ete. Plutselig kom lyset og jeg lagde meg salat..

Dagen er enda ikke over.. men kan ikke si at den har vært noe spesielt givende, bare varmt! Godt at leiligheten er kjølig.

Tålmodigheten min er ikke som før

Det er slitsomt merker jeg, det er søster og samboeren som er slitsomme.. Min søster er så sta at hun nekter å høre på noe fornuftig fordi hun skal gjøre alt selv fordi hun kan alt. Nekter å la andre hjelpe henne selv om hun trenger akkurat den hjelpen. Det er flott at hun vil gjøre det selv, men det skader ikke å ta i mot litt hjelp en gang i mellom. Det har alle litt godt av sånn en gang i blant, man er ikke dum er hjelpesløs om man tar i mot hjelp. Man kan faktisk komme i skade å lære noe nytt, og det kan vi jo ikke ha noe av… Hun blir hysterisk sint om noen hinter fram til at litt hjelp trenger hun. Hun vil jo være “normal” og i følge henne tar ikke “normale” folk i mot hjelp!

Nei, helt feil sier jeg, det er bare stabukker som henne som ikke tar i mot hjelp.. De som tror at de kan alt og vet alt uansett faen hva de andre sier om den saken. Og det værste av alt er at standaruttrykket hennes er; Det vesste ikkje æ! eller; Det kunne ikkje æ vite!
Hvem er det som motsier seg selv ??

Også en ting til; det er aldri hennes feil fordi det er alltid noen andres..

Nå er hun altså her på ferie, den er over på fredag og hun bor hos mamma når hun er her. Så jeg har ikke sett henne hverdag. Men de dagene jeg har sett henne har vært nok, jeg merker på hele meg at det er lenge siden jeg har bodd sammen med henne. Før hadde jeg mer tålmodighet, men ikke nå lengre. Jeg blir så lett amper i nærheten av henne. Spesielt når vi alle er samlet hos mamma..

Samboeren er en helt annen historie..

Glasskår under foten

Er faen så vondt og det gjør meg irritabel.. Får den ikke ut og legen er på ferie, det er heldigvis ikke hoven der under. Jeg har næmelig vært flink til å hatt foten i grønnsåpevann, men får den fortsatt ikke ut. Pappa anbefalte jod, men tante viste ike hva det var og mamma hadde det ikke. Egentlig så er jeg heller ikke så sikker på hva det er bortsett fra at det skal hjelpe med å få ut det glasskåret!

Det hjelper nok ikke heller at jeg har gått en hel dag i byen i går og dagen før der.. glasskåret er nok kommet dypere inn.. Men jeg blør ikke lengre.. Jeg vet at at den er der fordi jeg kjenner den så den har ikke vandret med blodet.. hadde nok merka det om den hadde det.. tror jeg da..

og nå skal jeg vandre litt igjen ..

Sannheten har med å komme ut uansett hvor enn prøver å dekke over den..

Den har det og det har jeg erfart nå i det siste. Enn sannhet ikke alle skulle vite, spesielt nå av de som vet det. Sannheten er ikke min selv om jeg vet den, det er en skummel sannhet som kan slå i mot dem det handler om.. Den er blitt diskutert i dag, fordi den er fått høres av flere personer som har fått hørt en annen versjon av den jeg har fått høre i utgangspunktet. Jeg vet at den jeg har fått høre er mer lik sannheten enn den de andre har fått høre.

Hovedpersonene i alt dette vet ikke at den er blitt diskutert av folk som ikke har noe med saken å gjøre. Jeg har noe med den, men ikke på samme måte som hovedpersonene. Samtidig har disse personene prøvd å dekke over den med forskjellige forklaringer. De burde ha holdt seg til en og ikke fortalt det til dem de nettopp fortalte den til.. Det var næmlig slik den kom fram…

Alene bare for noen timer (koser meg)

Hva kan jeg fortelle om min dag denne dagen?
Ikke så spesielt mye, våknet litt sent i dag pga at tante sa at den som våknet først skulle ta hundene ut.. Jeg hadde ikke noe spesielt lyst til akkurat det. Dermed lå jeg lenge å lyttet på om det var liv før jeg endelig sto opp. Det ente med at onkel overraskende tok dem ut på morgenturen. Han har det med å overraske oss en gang i blant!

Dagen i dag skulle egentlig brukes til å gjøre rent, men tante ble invitert bort og tok hundene med, onkel forsvant ut med sin egen hund men tok ikke med mobilen sin og lot tv`en på soverommet være på. Plutselig var jeg alene, bare Simba og jeg som er igjen her. Og det har vært godt, skikkelig godt. Har til og med overrasket meg selv ved å faktisk ha vasket badet samt tatt kattedoet til Simba.

Har fått sendt skattekortet til barnehagen hvor jeg jobbet i 2 dager, også fått scannet inn noen bilder jeg fant. Må jo bruke scanneren når jeg først har skaffet meg en slik en. Det er gøy å scanne, også er det så lett når man endelig har funnet ut hvordan maskinen fungerer.

Laget meg milkshake, vasket opp og kost meg med ei bok i dag. Ikke orket å gått ut i dag, har liksom ikke hatt behovet i dag. Bare hatt behovet å være inne når jeg først har leiligheten for meg selv, noe som ikke skjer ofte fordi det er som regel alltid folk og hunder her.. Jeg savner å bo for meg selv og bare ha litt mer privatliv enn det jeg har nå. Bare et eget rom hvor jeg slipper å bekymre meg for at folk tilstadigheter kommer inn og overta fordi de mener de har mer rett enn meg.

Skulle ønske jeg var flinkere til å si i fra.. Flinkere til å si min mening og at de faktisk hørte på meg.. Tante er flink, men ikke resten av de som bor her nede..

Å faen

Kom plutselig nettopp på at jeg har glemt å sende bursdags hilsning til fetteren min som hadde bursdag den 5. juli.. Og jeg som aldri har glæmt den før! Pappa har ikke sagt noe heller, tro om han også har glemt den?
Håper ikke det fordi han fetteren min er pappa`s eneste nevø + at han er gudfar til han.. Hvordan kan jeg ha glømt det? En årsak kan være fordi jeg ikke har så god kontakt med han lengre… Det er nok begges feil og den geografiske avstanden.

Jeg har faktisk bedre kontakt med søskenbarna mine fra mamma side av familien. og de bor også der oppe i nord og avstanden er like langt unna. Men selv om jeg har bedre kontakt med dem så snakker jeg like lite med dem på telefon.. bare av å til på msn med dem.

For å være helt ærlig så er jeg drit dårlig med å holde kontakt med folk, i hvertfall med familien.. bestemor snakker jeg kunne med på bursdagene våre og jul og når hun tilfeldigvis er hos pappa når han ringer eller jeg ringer. Det er litt synd det, men pappas familie er ikke flink å ta kontakt fordi hans søster snakker jeg ikke med. Bare når vi tilfeldigvis møtes, og det er ikke ofte. jeg har nok arvet en del av pappas familie lite kontakt gen..

Har god kontakt med venner som bor der oppe men bare ikke familie.. Men samtidig har jeg ikke behov for å ha kontakt med alle familiemedlemmer sånn som søstra mi. Har kontakt med de som liker å ha kontakt. Egentlig så er vel ikke det så unormalt..

Men jeg blir å huske kusina mi som har bursdag den 27. juli fordi jeg bor med tante som minner meg på om nettopp det!

hysterisk snill søster på besøk

Søsteren min som bor i nord har kommet ned hit for å feriere hos mamma, hun er helt hysterisk når det gjelder penger. Fikk nesten panikk da hun skulle sjekke kontoen sin, fordi det plutselig var så lite igjen på kontoen. Hun er næmelig ikke vant til å bruke så mye penger, hun har for vane å spare mesteparten av lønna si pga at hun ikke har så mye utgifter der oppe i nord.

Derfor hvergang hun er her nede bruker hun så mye penger slik at hun får panikk.. Derfor må vi roe henne ned før hun blir hysterisk.. Det går raskt over, hun har bare bestandig vært opptatt av penger siden hun var liten.

Men egentlig er det jo bra at hun har oversikt over økonomien bortsett fra når hun plutselig får panikk..

Men hun skal ha at hun er snill og liker å spandere på oss andre ikke fult så god økonomiske søsken. Jeg passer på at ikke det går over styr. hun må da også bruke på seg selv, deter tross alt hennes penger.

Jippi og huff på samme tid

Jippi jeg fikk mobilen min tilbake og den ble faktisk reparert! Nye taster har den fått, lurer bare nå på hvor lang tid før de igjen blir knekt.. Men uansett nå er den god som ny, og det var bare helt utrolig deilig å få den tilbake før jeg klikka på den låne mobilen..

Skal også på intervju i dag, sendte søknaden i går og ble oppringt i dag. Jeg liker det når det går så raskt!
Håper bare jeg klarer denne gangen å få den jobben, er så lei av å gå hjemme og bli irritert over andre som irriterer seg over meg fordi de mener at de vet best osv.

Nå skal jeg bare ta meg sammen slik at intervjuet går som en drøm slik at jeg får jobben!

Skal da ikke være sånn?

Jeg skal da ikke være irritabel hele tiden, fordi det er det jeg føler meg for det meste. Herregud håper jeg ikke ender opp som ho sure gamle dama nede i gata som irriterer seg over hundene som pisser ved dørene… Jeg irriterer meg over hundene fordi de slåss og det er godt mulig at de plukker opp irritasjon og bli irriterte slik at de slåss!

Ikke bare de som irriterer meg, tonefallet til folk som snakker til meg irriterer meg. Mamma irriterer meg automatisk logisk nok i min logiske verden… Ungene irriterer meg, onkel irriterer meg.. Det irriterer meg at han måtte komme denne helgen hvor jeg endelig skulle få leiligheten alene. Jeg som hadde gledet meg sånn til nettopp det. Åhh kan han ikke hut seg til å få en egen plass å bo snart og bare droppe denne kjæresten som kaster han på dør hele tiden.

Det irriterer meg også at jeg ikke har fått noe jobb enda og at mobilen min enda ikke er ferdig reparert! Jeg hater rett å slett den situasjonen jeg er i slik at det irriterer meg!

Datamaskinen irriterer meg fordi internett kablen glir ut hele tiden fordi bakdelen er ødelagt pga søsteren min. Det skal da ikke være sånn?

overnattings besøk, og barndomsminner

Overnattings besøk igjen, en hel uke må jeg dele rom med en 7 åring. En 7åring som ikke vil legge seg med en gang, synger elle melle til bamsene sine høyt. Roper på Bobby fordi han er såå søt og hun vil at han skal komme opp i sengen hennes. Også vil hun se Disney channel fordi det er så gøy selv om det ikke er noe på klokken 23.30. .. Må bruke sint stemmen min for at hun skal forstå at man kødder bare ikke med meg så sent om kvelden, hun ble fornærma.. Sukk!

Hun er dratt med tante og søster til Tusenfryd, de hadde fått gratis billetter hos storesøsteren til 7åringen som jobber der. Jeg har dermed litt fri fra dem før de kommer tilbake, må bare gå tur med bikkjene og søke på masse jobber selv om det er kjedelig og varmt sommer vær ute!

På mandag i neste uke kommer min storesøster til Oslo, hun blir riktig nok mest hos vår mamma. Men skal nok få henne over til oss en natt uten samboeren hennes. Han liker ikke å være hos tante pga reglene hennes.. Tante har sagt klart fra om at det er ikke lov til å drikke hos henne og det er heller ikke lov til å røyke inne. Det er nesten ingen som respekterer den siste regelen, så snart hun er ute og de er her står de i kjøkken vinduet å røyke. De nekter nemelig å høre på meg når jeg sier nei, mao. de respekterer ikke meg like mye som tante selv om de egentlig ikke respekterer henne fult ut siden de røyker i vinduet når hun ikke er her! De driter i at vi som må puste inn røyken mot vår vilje, ikke tenke de på helseskadene de fører over på oss pga passiv røyking. Mao. vi kan bare legge oss ned å dø med en gang fordi de er så egoister til bryr seg om at vi dør sakte men sikker… oki nå tar jeg litt hardt i, men sannheten er ikke langt unna.

Men uansett søster kommer.. Skal bli her i hele 2uker i den lille 1roms leiligheten til mamma sammen med typen til mamma,småsøkene våre + de to.. trangt blir det og mye irritasjon. Glad jeg ikke bor der.

Pappa kommer ikke sørover i sommer, jeg vil at han skal komme. Men han sier at de har tenkt seg sørover i oktober. De har nemelig ferie til overs, håper de kommer innom Oslo. Jeg blir forbanna om de ikke gjør det, dattera til stemor har ikke mer rett på pappa enn hva jeg har. Syns pappa kan komme en tur innom Oslo alene uten stemor på slep slik at vi fikk litt tid sammen alene. Savner nemelig det, den tiden vi hadde da vi bodde alene. Han ,søster og jeg.. Reisene til farmor på Kalsnes, små turene til Sortland og Nesset(storkmarnes). Den tiden der er over, nye tider er kommet.

Jeg er forbanna på mamma, hun har slike urealistiske drømmer hvor jeg skal bli som henne. Hun fatter bare ikke at jeg er blir den jeg er. Hun har seg selv å takke for, hennes valg har hatt stor innvirktning på meg slik at jeg er blitt den jeg er i dag. Hun kan ikke forvente at jeg skal bli utadvent ut av det blå, bare fordi i følge henne at jeg var slik da jeg var mindre. Bullshit delux, mamma lever i en fantasiverden og blander det med fortiden. jeg har alltid vært sjenert og innadvendt, ble værre da hun forlot oss da vi var barn. Vi ble sviket av henne og kom egentlig aldri over det. Pga det stoler jeg ikke på folk, det var mange som svek oss på den tiden. Og i dag sitter jeg mer innadvendt med angst om å bli forlatt igjen. Jeg er sint og forbanna over den personen jeg er blitt, hater angsten som kommer opp jevnlig. Kan få panikk i store forsamlinger, få jernteppe helt ut av det blå.

Maten ble en trøst for meg gjennom oppveksten, og ikke hjalp det at kostholdet vårt fra før ikke var særlig sundt. Pappa var ikke så flink med kosthold, og han var for snill. Det ble mye pizza og hamburgere med chips gjennom oppveksten. Folkene rundt kritiserte kostholdet i stede for å hjelpe han til å snu på det. I dag har han diabetes 2, søster kan ikke lage annet en slik mat samt jeg er feit som en julegris. Hun begynner også å bli rund, men ingen lærer henne å lage sundere mat. Håper jeg klarer å snu på det, få en bedre livsstil og hjelpe min søster til å få det samme.

Jeg er fortsatt svak for søtsaker, veldig ekstremt svak. Trenger en viljestyrke som jeg ikke har enda, har sagt hele tiden at det hjelper ikke å sette fram søtsaker å forvente at jeg ikke skal ta. Er man svak så er man svak.Det er som å si til en alkoholiker at den spriten skal du ikke røre, den som står rett under nesen.. Men man klassifiserer ikke søtsake/matavhengihet for nettopp avhengihet. Og det er synd, meget synd. Det er så mange som trenger hjelp og jeg er en av dem!